Prinsippprogram og handlingsplan

Vurdering og eksamen

• Fremme verdien av grunnleggende matematiske ferdigheter.
• Eksamen og vurdering skal speile kjernekompetanser og læreplanens intensjoner.
• Jobbe for å beholde todelt eksamen på 10. trinn, med en større del uten hjelpemidler.

• Jobbe for å støtte todelt eksamen.
• Etterspørre evalueringer av gjennomførte eksamener fra våren 2025.
• Følge opp eksamen på 10. trinn (2+3 timer) – i debatt sammen med lærere.
• Arbeide for at digitale verktøy og KI ikke går på bekostning av grunnleggende ferdigheter.
• Påvirke arbeidet med ny læreplan (Klar 30).
• Diskutere informatikk i skolen med Informatikkrådet.

Færre elever velger realfag, særlig S1/S2 og R2. Nedgang i gjennomføring gir utfordringer for rekruttering til realfaglige studier, og mange studenter tar matematikkemner ved universitet og høyskole som overlapper med emnene i videregående.

• Øke andelen elever som velger og fullfører fordypning i matematikk, fortrinnsvis R1/R2.

• Styrke rådgivningstjenesten med tydelig informasjon om krav til høyere utdanning.
• Undersøke R2-nivået.
• Følge opp karakterutvikling og gjennomføring.
• Koordinere innspill på høringer fra Udir.

• Ta diskusjonen med relevante aktører (Tekna, NSRR, …).

• Jobbe for at opplæring i programmering blir et eget fag, i samarbeid med Informatikkrådet.

Opptakskrav og brotilbud

• Beholde eller heve opptakskrav som gjelder matematikk.
• Samordne alternative veier til opptakskrav.
• Sikre finansiering av brotilbudet.

• Jobbe mot alle forslag om senking av forkunnskapskrav.
• Komme med innspill til Malte Sørensen-utvalget om KI.
• Kartlegge eksisterende tilbud i forkurs, brokurs og brukerkurs, og hvordan disse brukes som opptakskrav.
• Lage retningslinjer for hvilke tilbud som gir studiepoeng.

Grunnpakker i matematikk

• Etablere felles forståelse for nivå og innhold i grunnemner i kalkulus, lineær algebra og diskret matematikk.
• Forenkle arbeidet med emneinnpass mellom institusjoner.

• Kartlegge eksisterende grunnkurs.
• Kartlegge og synliggjøre dagens innpassregler.
• Lage retningslinjer for hvilke emner som gir studiepoeng i matematikk.
• Gjennomføre forkunnskapstesten 2026.

Matematikk i bachelor-, master- og ph.d.-utdanninger

• Styrke sammenhengen i studieløpet (bevis, problemløsning, programmering): hva betyr det å ha en bachelor i matematikk i Norge?
• Koordinere samarbeid om emner.
• Sikre kvalitet i eksamens- og sensurordninger, inkludert rimelige frister.
• Samarbeide med den nye nasjonale PhD-skolen(e) i matematikk.

• Diskusjon om «studiepoeng i matematikk» og etablering av en grunnpakke (30 ECTS).
• Formalisere samarbeid med Mathesis for å etablere et nasjonalt og varig PhD-miljø i matematikk.
• Utarbeide en nasjonal kompetanseprofil – kvalifiseringskrav til master.
• Planlegge ny forkunnskapstest 2026/27.
• Nedsette en arbeidsgruppe for å se på muligheter i gjennomføringen av forkunnskapstesten.

Matematikk i lærerutdanningen

• Sikre god kvalitet på matematikkundervisningen i skolen.
• Følge høringer om nye rammeplaner for lærerutdanningene.

4.1 Matematisk forskning

• Følge utviklingen i finansieringskriterier og publiseringskanaler, og styrke finansiering av grunnforskning – særlig i matematikk.
• Sikre forskningsetikk i publiseringen, særlig at EMS’ anbefalinger om åpen tilgang følges.
• Bidra i oppfølging av EVALMIT og institusjonsvise evalueringer.
• Jobbe for stabil rekruttering til faget og plassering i næringslivet.
• Styrke samarbeidet med NMF.

4.2 Matematikkdidaktisk forskning

• Støtte kapasitet og finansiering for matematikkdidaktiske miljøer.

4.3 Relevans av matematisk forskning

• Organisere seminar i samarbeid med Forskningsrådet.

• Øke oppmerksomheten om matematikkens rolle i demokrati, innovasjon og verdiskaping.

• Formidling i presse og faglige kanaler.
• Samarbeid om åpne møteplasser og faglige nettverk, særlig med næringslivet.
• Presentere funn fra undersøkelser (PISA, TIMSS, NOKUT).
• Dele konkrete eksempler på matematikk i bruk (energi, helse, IKT/KI).
• Forbedre og drifte nettsiden.